Laget superstoff til sykehuset

Fem måneders hard jobbing på betonglaben ga resultater. Studentene fant oppskriften på enklere og billigere strålingsvern til sykehus.

Karar Abu-Kalal og Per S. Bjørheim er fornøyde.  I samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus utviklet de et nytt og bedre materiale for skjerming av rom med røntgenmaskiner. Stoffet er allerede lagt ned i golvene på tre sykehus-laboratorier.

– Jeg trodde ikke vi skulle bruke så mye tid, men etter hvert ble vi besatt av å finne stadig bedre blandinger. Vi jobbet fulle dager hele semesteret, på toppen av resten av undervisningen. Men det var gøy, sier Abu-Kalal.


Farlige stråler
Våren 2013 gikk han og Bjørheim siste året på byggingeniør-studiet ved Universitetet i Stavanger. Da studentene fikk sjansen til å skrive bachelor-oppgave sammen med Stavanger universitetssjukehus (SUS), var de ikke sene om å si ja.

– Vi fikk en utfordring og tok den, sier Bjørheim.

Sykehuset hadde nemlig et problem. Flere rom skulle bygges om til å huse MR- eller CT-scannere. Det krever sikkerhetstiltak som sørger for at de farlige røntgenstrålene ikke slipper ut av rommet. Og i en eksisterende bygningsmasse er ikke det alltid like lett.


Ny løsning
– Vi kunne lagt bly oppå golvplatene, men det ville blitt for tungt. Betong skjermer også, men det ville blitt både for tykt og tungt. En tredje løsning, blyplater i taket i etasjen under, var heller ikke praktisk mulig. Vi trengte en helt ny løsning, sier Gunnar Lasse Husebye, leder av prosjekt- og
utviklingsseksjonen på SUS.

Litt av problemet er at golvene ikke kan være for tykke. Da blir det vanskelig å trille pasienter inn og ut. En av labene ligger sågar vegg i vegg med akuttmottaket.

– Når pasienter kommer inn på akutten i full fart og skal til CT-scanning, er det ikke særlig gunstig med fartshumper, sier Husebye.


Mange tester

Han hadde en idé til et tynnere materiale som kunne gi samme beskyttelse, men kunne dette stoffet utvikles? Det ble oppgaven for Bjørheim og Abu-Kalal.

– Vi måtte lese oss opp på stråling og lærte mye om materialteknologi. Og vi måtte fem-seks runder innom sykehuset for å teste ulike stoffblandinger før vi hadde et materiale som var godt nok, forteller Bjørheim.

Medisinsk fysiker Kari E. Helland på SUS sto for testing av de ulike materialenes stråleegenskaper. Til slutt kunne hun si seg fornøyd og hittil har tre laboratorier fått det nye «golvbelegget».

Den eksakte sammensetningen er hemmelig, men det er kjent at stoffet inneholder bly i små mengder. Studentenes materiale sørger for nødvendig strålebeskyttelse, men er bare 6-7 millimeter tykt. Dermed tar det mye mindre plass i golvet, samtidig som vekten reduseres drastisk.


Patentert løsning
Resultatet er økonomiske besparelser og mindre belastning på bygningskroppen. I tillegg oppfyller også stoffet krav til å være antistatisk og passer perfekt til å legge vinylbelegg over. Oppfinneren selv, Gunnar Lasse Huseby, tror løsningen vil være aktuell for andre sykehus. Ideen er patentert og kommersialisert gjennom Prekubator TTO.

Studentenes superstoff resulterte i en blank A på bacheloroppgaven. Men erfaringen fra å jobbe med en reell problemstilling var vel så viktig som god karakter.

– Det er svært nyttig å få kunnskap fra to ulike vinkler. Å lære seg alt kun gjennom teori er vanskelig, sier Abu-Kalal.


Nytt laboratoriebygg
Etter at de var ferdige med bachelorstudiene, ble et splitter nytt laboratoriebygg åpnet på UiS. Det vil gi kommende studenter enda bedre muligheter til å gjøre spennende prosjekter.

Misunnelige er de likevel ikke. Begge har gått videre med masterstudier i offshore-teknologi på UiS.

– Nå har vi lært så mye om land at jeg tenkte at med offshorekonstruksjoner blir det komplett, sier Abu-Karar.

Del saken: